fbpx

våre funn

Nettverk for dyrs frihet avslører groteske forhold på norske grisefarmer:

  • Lovbrudd på 100 % av de inspiserte farmene
  • Alvorlig skadde og syke dyr
  • Purker innelåst i små metallbur
  • Griser tvunget til å sove i sin egen avføring
  • Trange betongbinger som bryter lovpålagte minimumskrav

Nettverk for dyrs frihet har publisert materiale fra 85 inspeksjoner på over 65 tilfeldig utvalgte farmer over hele landet.

Inspeksjonene avdekker groteske forhold i norsk kjøttproduksjon.

Det er all grunn til å tro at funnene er representative for hele griseindustrien.

Purke med grisunger sitter i skitten betongbinge

Mangel på stimuli

Griser elsker å grave og rote i jorda. De har følsomme neser og i det fri bruker de dem til å undersøke, leke og lete etter mat. I en naken betongbinge er det lite mulighet for graving og lek. Det er derfor pålagt å ha «rotemateriale» i bingene, så grisene kan utøve naturlig graveadferd.

Våre undersøkelser viser at tilgang på rotemateriale er nærmest ikke-eksisterende i norsk griseindustri. Kun på noen få farmer har det i enkeltbinger blitt observert rotemateriale. På noen få farmer har enkeltbinger inneholdt andre aktivitetsobjekter, som baller, bildekk eller kjetting. Disse “lekene” har som regel vært ødelagt eller tilgriset av avføring, og ikke i bruk.

Purke med grisunger sitter i skitten betongbinge

Fiksering

I mange land er det forbudt å fiksere dyr, men i Norge er det i mange tilfeller fortsatt tillatt å stenge purker inne i metallbur, som er så små at dyrene knapt kan bevege seg. Der ligger de rett på hardt betonggulv, uten mulighet til å stelle ungene sine. Purka blir brukt som en melkemaskin, og må amme ungene gjennom metallsprinkler.

Fiksering skal kun brukes i unntakstilfeller, men på mange av farmene vi har inspisert står alle eller store deler av purkene fiksert. Vi har dokumentert fiksering hos over 40 prosent av de inspiserte farmene med purker.

Griser som lever tett i tett

Liten plass

Liten plass er et stort velferdsproblem i griseindustrien. Griser står i trange, overfylte betongbinger – en gris på 100 kg har krav på under 1 kvm plass. I det fri vandrer villsvin flere kilometer per dag. Mange dyr på liten plass er et stort problem, særlig for de svakeste dyrene. De blir ofte plaget, spist på eller tråkket i hjel av andre frustrerte griser, men har ingen steder å gjemme seg.

Våre avsløringer viser at få dyr har mer plass enn loven krever, og at mange dyr har mindre plass enn det de har krav på. Vi ser ofte dyr som er tvunget til å sove i området der de gjør fra seg og dyr som forsøker å legge seg oppå andre griser, for ikke å måtte ligge i sin egen avføring.

Ekstremt skittent grisebinge

Våte og skitne binger

Griser er usedvanlig renslige dyr. De foretrekker å ha et eget område å gjøre fra seg på, og et annet der de sover. I grisebinger får de ofte ikke dette. På grunn av dårlig renhold er mange binger fulle av avføring, og grisene tvinges til å sove i dammer av avføring og urin.

De skitne bingene fører også til at dyr kommer i tett kontakt med bakterier. Ofte går dyr med store åpne sår i binger fulle av avføring. Dette kan føre til at sårene blir infiserte og dyrene får smertefulle betennelser, som igjen kan føre til halthet, lamhet eller død.

En gris har en avbitt hale. Det er bare en blodig stump igjen der halen skulle vært.

Halebiting

De nakne betongbingene fører til kjedsomhet og frustrasjon hos mange griser. I desperasjon begynner noen av dem å bite på andre dyrs ører eller haler. Mange griser går derfor rundt med store, blodige og smertefulle halesår. En gris med avspist hale kan gå med store smerter i mange måneder, også etter at såret har grodd. Mange av dyrene burde vært avlivet, men holdes i livet for at bonden ikke skal tape penger.

Å gi griser tilgang på rotemateriale kan forebygge halebiting, men få produsenter sørger for at grisene har tilgang på dette.

Gris med bogsår

Bogsår

Målrettet avl har ført til at dagens purker får unaturlig mange unger, som vokser raskt. Purka må produsere store mengder melk for å mette ungene. Ofte klarer ikke purkene få i seg nok energi til å produsere så mye melk. De må ta fra kroppens fettreserver, som igjen gjør at de blir utmagret.

De fleste purker ligger rett på hard betong, uten mykt underlag. Når magre purker ligger på betong, kan de utvikle dype, smertefulle sår på skuldrene. Å avlive de syke dyrene kan føre til økonomisk tap. Derfor er det mange produsenter som holder purkene i live, til tross for at de lider så mye at de burde vært avlivet.

Hjelp grisene - støtt vårt arbeid

Vi er helt avhengig av økonomisk støtte for å kunne avsløre hvordan dyr lever på norske grisefarmer. Din støtte utgjør en stor forskjell for dyrene!

Vil du hjelpe oss å skape en verden uten dyremishandling?

Aktivist omringet av griser